MATVANENE VÅRE ER EN VIKTIG DEL AV KLIMALØSNINGEN

På mandag la FNs klimapanel frem en ny rapport hvor de forteller at vi må halvere klimagassutslippene våre innen de neste tolv årene hvis vi skal klare å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Det er ikke et uoppnåelig mål. Men det krever drastiske tiltak og en stor vilje og innsats, både fra staten, næringslivet og privatpersoner.

Bærekraftig matproduksjon nevnes i rapporten som et viktig tiltak for å få utslippene ned. Mat er ressurskrevende å produsere, så matvanene våre har stor innvirkning på miljøet. Først og fremst må vi spise mat som er mindre ressurskrevende å produsere – mer plantebasert og mindre kjøtt. Ikke minst må vi spise opp den maten vi produserer.

På verdensbasis havner 1/3 av all mat som produseres i søpla, og i Norge kaster vi rundt 355 000 tonn mat hvert eneste år. Dette er en enorm sløsing av ressurser som arealer, vann og arbeidskraft og en stor og helt unødvendig kilde til klimagassutslipp. Rundt 30 % av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon. Hvis matsvinn var et land ville det vært det tredje største landet i verden basert på utslipp, rett bak USA og Kina.

Vi er på rett vei. I fjor undertegnet regjeringen og matbransjen en avtale om å redusere matsvinnet i Norge med 50 % innen 2030, i tråd med FNs bærekraftsmål. Mange gode tiltak er allerede iverksatt: Flere aktører har valgt «best før men ikke dårlig etter» som datostempling, dagligvarebutikkene priser ned varer som nærmer seg utløpsdato og hoteller oppfordrer gjestene sine til å ta litt mindre mat på tallerkenen og heller forsyne seg flere ganger. Samtidig redder godt over 1000 butikker og serveringssteder overskuddsmat gjennom Too Good To Go. Matsentralen, som omfordeler overskuddsmat til mennesker som trenger den, åpner stadig nye avdelinger. Flere kommuner har begynt å sette fokus på matsvinn. Anerkjennelsen av at kampen mot matsvinn er et av de viktigste miljøtiltakene øker og matsvinnet går faktisk ned.

Vi er på altså rett vei. Men det går for sakte. Staten og næringslivet har begynt å ta ansvar, men vi kan ikke lene oss tilbake og forvente at de skal gjøre jobben alene. 61 % av matsvinnet skjer i hjemmene våre, så vi som privatpersoner må også gjøre vår del av innsatsen. Vi må spise opp maten vi kjøper; planlegge innkjøpene, se, lukte og smake på utgått mat før den havner i søpla, være kreative med restene, oppbevare maten riktig og bruke fryseren aktivt. Vi må også hjelpe næringen ved å velge de nedprisede varene, de single bananene, de snåle grønnsakene og å redde overskuddsmaten deres gjennom Too Good To Go. Rapporten fra FNs klimapanel nevner nettopp viktigheten av at alle gjør en innsats – for summen av handlingene våre har en enorm effekt.

Alle må bidra for å nå målet om å halvere klimagassutslippene innen 2030, slik at kloden vår blir et fint sted å leve i mange år fremover. Matvanene våre er en god ting å starte med.