MAT HAVNER I SØPLA LENGE FØR DEN BLIR USPISELIG

Matens holdbarhet kan med større nøyaktighet avgjøres med å lukte, smake, se og kjenne.

Framfor å åpne melkekartongen og lukte på melka, kastes den samvittighetsløst i søpla når den bare har gått en dag eller to over «best før»-datoen. I melkas tilfelle er den holdbar i flere dager, kanskje én uke, over datostemplingen. Når melka endelig blir dårlig, røper den seg lett med sur lukt og ved å klumpe seg – men et maskinelt påtrykt tall er det forbrukeren ofte velger å sette sin lit til.

«Best før» betyr nemlig akkurat det, at matvaren har sin beste kvalitet før den angitte datoen.

Produsenten, som har godt kjennskap til produktet, anslår når denne kvaliteten utgår basert på «vanlige og realistiske betingelser for transport, oppbevaring og salg», ifølge Mattilsynet.

Det er bare et estimat for når matvarens «ferskhet» begynner å avta. Og ofte kan «best før»-datoen være et forsiktig anslag bare for å være på den sikre siden med forbrukeren.

«Best før»-datoen har dermed en uheldig terskelvirkning når forbrukeren opplever dette som skjæringspunktet for matvarens spiselighet. Det fører til at maten havner i søpla lenge før den blir uspiselig.

Best før, men ikke dårlig etter.

Regjeringen og den norske matbransjen har inngått en avtale om å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030. Husholdningen er ikke inkludert i avtalen, men en enorm mengde mat kastes i hjemmet. Det kreves en holdningsendring for å bli kvitt matsvinnet på denne fronten.

Et naturlig sted å begynne er ved å ta i bruk sansene våre. Matens holdbarhet kan med større nøyaktighet avgjøres med å lukte, smake, se og kjenne. Vi har satt vår lit til dette sanseapparatet i millioner av år før datostemplingens tidsalder – og det er på høy tid å gjøre det igjen.

Bruk sansene! Lukt, smak, kjenn og se på varen før du kaster den.