Har du hørt ryktet om at aper vanligvis spiser bananer med skallet på, men lar være når bananene ikke er økologiske? Eller at de single bananene i butikken ofte blir kastet? At tomater er bær? Eller at du kan spise HELE eplet! Visste du det? Det er en innprogrammert vane å kaste skrotten, men den kan helt fint spises. Stilken og kjernene og hele røkla.   Frukt og grønt er sykt morsomt, næringsrikt og godt. Men dessverre går alt for mye av den i søpla. Agurker med feil skjev fasong får ikke engang komme i butikkhyllene, som ofte er årsak til mye svinn. Dessverre kan vi ikke bare skylde på…

Visste du at hele 61 prosent av matsvinnet skjer i husholdningene? Heldigvis er det hjemme det er aller enklest å gjøre noe med det! Her har vi samlet 10 av våre beste tips. 1. Ikke kjøp inn mer enn du klarer å spise. Bruk gjerne handleliste. 2. Hold orden i kjøleskapet, så får du full oversikt over hva som snart må spises. 3. Bruk sansene når mat har gått ut på dato: Se, lukt og smak på maten. Husk at «best før» ikke nødvendigvis betyr dårlig etter! 4. Fryseren er din venn – den kan redde middagsrester, brød, frukt og mye annet før det blir for gammelt. Slappe druer får…

Små endringer kan få store konsekvenser! Kanskje er litt ekstra trykksverte på kartongen faktisk det som skal til for å hindre at vi heller melka ut i vasken med en gang den har passert datostemplinga..? Vi er alle kjent med «best før»-stemplinga på mange av matvarene vi handler. Og vi har alle – meg selv inkludert – misforstått denne datoen flere ganger. Den er en typisk årsak til at mat går i søpla for tidlig, mens den fortsatt er spiselig. Jeg har lyst til å gi Q-meieriene en skikkelig klapp på skuldra for at de har innsett at de har mulighet til å snu denne misforståelsen. De var først ute…

Når det nærmer seg jul har vi plutselig handlet inn mer enn nok mat og drikke til å kunne mette en ekstra familie. Men alt er selvfølgelig til oss selv. Vi preges nemlig av alvorlige bekymringer i denne høytida, som for eksempel «kommer mandelpoteten til å sprekke under koking» eller «kommer svoren på ribba til å bli sprø», men kanskje mest av alt: «kommer vi til å ha nok mat til alle?». Skrekken for enhver vert som skal servere julemat er at gjestene blir sittende igjen ved et utrensket middagsbord på julaften – fortsatt sultne. Det er tross alt jul og da kan det ikke være for lite av noe!…

Valgdagen nærmer seg. Det gjør også dagen hvor vi ikke lengre kommer til å ha noe valg. Førstkommende mandag er siste mulighet til å avgi sin stemme og være med å bestemme hva som plasseres på Norges gjøremålsliste de fire neste årene. Ikke overraskende kommer miljø og klima langt ned på lista denne gangen også. Nok en stortingsperiode til å utsette, unnskylde og overse — og én av få gjenværende stortingsperioder til å gjennomføre en ekstremt viktig endring. Hvis alle hadde hatt et like stort forbruk som oss nordmenn, hadde vi trengt tre jordkloder. Miljøet er vår tids viktigste sak. Men den har ingen deadline og må alltid vike for…

Matens holdbarhet kan med større nøyaktighet avgjøres med å lukte, smake, se og kjenne. Framfor å åpne melkekartongen og lukte på melka, kastes den samvittighetsløst i søpla når den bare har gått en dag eller to over «best før»-datoen. I melkas tilfelle er den holdbar i flere dager, kanskje én uke, over datostemplingen. Når melka endelig blir dårlig, røper den seg lett med sur lukt og ved å klumpe seg – men et maskinelt påtrykt tall er det forbrukeren ofte velger å sette sin lit til. «Best før» betyr nemlig akkurat det, at matvaren har sin beste kvalitet før den angitte datoen. Produsenten, som har godt kjennskap til produktet, anslår når denne…