BEST FØR, MEN IKKE DÅRLIG ETTER

Små endringer kan få store konsekvenser! Kanskje er litt ekstra trykksverte på kartongen faktisk det som skal til for å hindre at vi heller melka ut i vasken med en gang den har passert datostemplinga..?

Vi er alle kjent med «best før»-stemplinga på mange av matvarene vi handler. Og vi har alle – meg selv inkludert – misforstått denne datoen flere ganger. Den er en typisk årsak til at mat går i søpla for tidlig, mens den fortsatt er spiselig.

Jeg har lyst til å gi Q-meieriene en skikkelig klapp på skuldra for at de har innsett at de har mulighet til å snu denne misforståelsen. De var først ute med å merke produktene sine «best før, men ikke dårlig etter». Det gjorde de allerede i april i fjor, og jeg digger det! En liten ting som kommer til å utgjøre en stor gevinst for miljøet. Det er uten tvil et enormt skritt i riktig retning.

Q-meieriene, Matvett og Mette fra Spis opp maten var på besøk hos oss i Too Good To Go på Tøyen Startup Village rett før jul.

Nå har Prior og endelig TINE også hengt seg på. Hurra for at de store aktørene lytter til forbrukerne, bretter opp ermene og hiver seg med i kampen mot matsvinn! At de største meieriprodusentene i Norge innser hvordan forbrukerne misforstår datostemplinga og samtidig tar ansvar for å endre holdningene deres, er utrolig beundringsverdig og 100 % avgjørende for å minke matsvinnet hjemme.

Men hva var problemet til å begynne med? «Best før» betyr bare at maten er best før datoen som er angitt på varen. Og hva var egentlig galt med det? «Best før»-datoen er i grunn bare et estimat som produsenten av varen er pålagt å stipulere om varens holdbarhet som et ferskt produkt. Det er hverken nøyaktig eller den beste måten å avgjøre holdbarheten til mat – for det er mye spiselig mat mellom «ferskt» og «dårlig». Det uheldige med datostemplinga slik den har vært er at det utelukkende blir opp til deg og meg om varen fortsatt er holdbar eller ikke når «best før»-datoen er passert.

Selv om vi har sett og luktet på maten (og kanskje smakt litt på den) kan vi enda ikke føle oss helt trygge på at den fortsatt er spiselig. Vi velger heller å trå feil med forsiktighet, og slik har vi endt opp med å kaste enorme mengder spiselig mat. Men dette har heldigvis begynt å endre seg. Vi er flere som jobber knallhardt med å redusere matsvinnet!

I mine øyne er dette det største fremskrittet bransjen hittil har gjort for å halvere matsvinnet innen 2030. Vi må heie på Q-meieriene og Tine, og oppfordre alle andre til å følge deres eksempel.

Så – hvem er neste? Jeg venter i spenning.