TOUR DE MATSVINN: HVA SKJEDDE VIDERE?

Etter to ganske harde dager for å komme oss til Fredrikstad hadde vi lagt inn to hviledager der vi ville fokusere på å møte presse og potensielle samarbeidspartnere.

 

Campinglivet

Natt til dag tre regnet det masse, men da vi sto opp skinte sola og det lå an til å bli en deilig og varm dag. Vi hadde campet på Kongsten i Gamle Fredrikstad, en kjempefin campingplass som ligger ganske sentralt ved siden av Gamlebyen. Å slå leir der kostet kun 200 kr per telt og det var gratis å dusje! Luksus!! På campingplassen møtte vi dessuten flere hyggelige folk som var interessert i å prate om hvem vi var og hva vi gjorde der – folk er utelukkende positive til saken vi kjemper, og vi kan ikke klage på mottakelsen noe sted!


Campingplassen i Fredrikstad.

 

God pressedekning

Formiddagen gikk med til å prate med journalisten fra Dagsavisen Østfold som møtte oss til frokost og fulgte oss mens vi besøkte Råde Bakeri avdeling Gamlebyen. Da vi hadde sagt hadet til han og fotografen, fortsatte vi med å gjøre oss bedre kjent i området. Anniken tok også turen innom NRK Østfold for å forberede seg til radiointervjuet.

Hør intervjuet her: https://radio.nrk.no/serie/sommerradio/DKBU25002817/02-08-2017#t=2h1m57s 


I studio hos NRK Østfold.

 

Lunsjinvitasjon

Maria i Team Matsvinn hadde en grandtante som ville invitere oss på kaffe og restekake. Dette kunne vi ikke si nei til, og vi satte kursen mot hytta hennes på Asmaløy, kun få kilometer fra der vi var tilbudt overnatting. Her fikk vi servert hjemmeplukkede multer og bananbrød laget av brune bananer. Det er altså så fascinerende å prate med eldre folk om matsvinn. De er kanskje de fremste på temaet – de har jo alt dette innprentet fra de var unge. Vår generasjon føles tafatte i forhold, det er jo vi som kaster mest mat! 

 

Siste dag i Fredrikstad

Siden dagen før for det meste dreide seg om å snakke med pressen var det deilig å ha en hel dag til kun rekruttering. Etter å ha vært i avisa måtte vi jo smi mens jernet var varmt! Vi løp derfor rundt i hele byen for å overbevise nye samarbeidspartnere. Det var fint med en ny, rolig dag da bein og rumpe fortsatt var slitne. Dessuten regna det noe voldsomt, og vi hadde fortsatt tilbud om overnatting så det var ikke noe vits å fortsette turen nordover ennå.


Utenfor et av stedene vi ønsket å rekruttere.

Dagen startet på Greenhouse Økomat og her ble vi gjenkjent etter en fin artikkel i avisa samme dag, les den her:
http://www.dagsavisen.no/fredrikstad24/slik-vil-de-sorge-for-at-vi-kaster-mindre-mat-1.1004343 

En annen gledelig nyhet er at Greenhouse Økomat signerte kontrakten på stedet og de er nå med og redder mat fra å ende opp i søpla. Hos dem kan du få deilige salater, juice og lignende. Vi håper at arbeidet denne dagen vil resultere i at det blir flere tilbydere tilgjengelig i appen utover høsten! Gled dere 🙂

 

Slutt på restemat

Etter å ha blitt invitert inn på hytta til foreldrene mine sprakk rett og slett matplanen vår. Det er en kjent sak at folk går litt amok i matbutikken når de skal på hytta, og da vi skjønte hvor mye mat som var der hadde vi bare ett alternativ – nemlig å hjelpe disse folka med å spise opp maten sin. Til og med brødene som vi hadde fått fra Råde Bakeri måtte vi fryse ned for å heller gå løs på et parti litt eldre brød som hadde ligget på hytta noen dager. 


Frokost på hytta – her sprakk matplanen vår.

Det var deilig å komme under tak og inn på et skikkelig kjøkken. Her fikk vi endelig rørt ordentlig syltetøy av villbringebærene som vi hadde plukket den første dagen. Det var også et par bananer igjen og vi lagde både grøt og banankjeks. Utrolig at alle de brune bananene holdt seg spiselige hele sykkelturen! Vi anbefaler egentlig ikke å reise på tur med brune bananer, men er det matsvinn-tema så er det det. Det vi anbefaler er å lage noe digg av bananene FØR man drar på tur, f.eks. kjeks, boller eller bananbrød. 


Nyrørt syltetøy <3


De siste brune bananene ble til deilig grøt og kjeks!


Banankjeks.

Vi nøt de siste dagene på hyttetur før vi skulle vende snuten hjemover og legge ut på siste etappe. 

 

Vi snakkes,
Anniken

Leave a Reply